Rallarvegen
Rallarvegen er fjellet på sitt aller beste, en ettertraktet, variert og overkommelig sykkeltur med utsiktspunkter som tar pusten fra deg. Er du glad i natur og sykling? Da må du oppleve Rallarvegen!
Rallarvegen er fjellet på sitt aller beste, en ettertraktet, variert og overkommelig sykkeltur med utsiktspunkter som tar pusten fra deg. Er du glad i natur og sykling? Da må du oppleve Rallarvegen!
Flere ganger har Rallarvegen blitt kåret til Norges vakreste sykkelvei. Det er ikke uten grunn, Rallarvegen er en reise gjennom mektig natur, kulturminner og historie. Rallarvegen ble bygget som en anleggsvei for Bergensbanen på slutten av 1800-tallet. Den dag i dag er Rallarvegen fortsatt enestående fordi den ikke er modernisert eller utvidet. Måten vegen er bygget på og vedlikeholdt er fortsatt i samsvar med det som var typisk for den tiden, og i dag kan alle beundre det imponerende arbeidet som ble gjort med murer og broer på begynnelsen av 1900-tallet. Alt av vedlikehold som blir gjort på veien nå blir gjort på "gamlemåten", derfor er veien like unik i dag, som for 120 år siden. Da dette er et kulturminne, vil deler av strekningen være av lavere standard enn ønskelig.
Rallarveien er totalt 82 kilometer lang. Den starter på Haugastøl og følger Bergensbanen til Finse, Hallingskeid og Myrdal før den fortsetter langs Flåmsbanen og avsluttes i Flåm.
Litt informasjon om de ulike distansene du kan velge mellom, og hvor lang tid man burde beregne. Man kan også sykle hele turen fra Haugastøl til Flåm som er 82km lang, noen sykler denne på en dag. Andre velger å dele den opp i etapper ved å ta 1-2 overnattinger i fjellet.
I begynnelsen er veien bred og fast, etter ca. 13km blir veien smalere og går over til grusvei. Denne strekningen er lett kupert frem til Oksabotnen, deretter er det lett stigning til Finse. Turen er lett, og familievennlig.
Fra Finse til Oksabotnen går det stort sett nedover, vær obs i bakkene da det er noen krappe svinger. Derfra er det litt små kupert på grusvei, frem til du kommer på en litt bredere og fastere vei. Turen er lett, og barnevennlig.
Fra Finse til Fagervatn er det litt stigning, ca. 100 høydemeter. Her vil du også passere Rallarvegens høyeste punkt. Deretter vil det gå litt nedover til Hallingskeid. Turen er moderat.
Turen har et lett terreng ned til Kleivavatn. Deretter skal man være litt obs i bakker og svinger. Turen er vanskelig pga. utsatt underlag.
Litt skarpe svinger og bratte bakker i begynnelsen av turen, deretter flater den litt ut og går gjennom en smal dal og skog, før den siste delen av turen går på asfaltvei. Turen er moderat pga. skarpe og bratte svinger.
Sesongen på Rallarvegen er forholdsvis kort. Veien er som oftest fremkommelig i begynnelsen av juli, og sesongen varer ut september. For oppdatert informasjon og førerapport, se "Rallarvegrapport" side. Den beste måneden å sykle Rallarvegen er som oftest august, da er været mer stabilt, og veien har som regel tørket opp. I sesongen er det mest syklister i helgene, mens ukedagene er noe roligere.
Hvis man vil sykle hele veien fra Haugastøl til Flåm anbefaler vi at barna er minimum 12 år gamle. Men det er veldig indivivuelt, noen barn på 7 år klarer seg helt fin, mens barn på 16 år ikke har en sjans. Man burde uansett beregne god tid, slik at man trille sykkelen på utsatte områder. Sykkelvogn og barnesete er ikke anbefalt på strekningen mellom Finse og Flåm. Rallarvegen er til tider svært bratt, og deler av veien er i stor grad usikret og veldig krevende for barn.
Strekningen mellom Haugastøl og Finse er den vi anbefaler for familier og barn. Den er 28km og har noen få bakker, der kan man trille om ønskelig. Underlaget og bredden på veien er også forholdsvis bra.
Haugastøl er det perfekte startpunktet for å sykle Rallarvegen. De tilbyr overnatting i moderne leiligheter, og servering i restauranten. I kafeen har hjemmelaget bakst og boller, samt snacks og drikke. Her er det gode parkeringsmuligheter, lett adkomst fra riksvei 7 og kort vei fra togstasjonen.
Hotel Finse 1222 er et hotell med mye historie, og en spektakulær beliggenhet mellom Hardangerjøkulen og Hallingskarvet. Dørene åpnet for første gang i 1909, og i 2020 totalrenoverte de hotellet med hjelp av Snøhetta. Hotel Finse 1222 tilbyr overnatting i nye og oppgraderte rom, og en førsteklasses restaurant med en majestetisk utsikt. Hotellet ligger rett ved Finse togstasjon som er den høyestliggende stasjonen i Norge. Sett gjerne av tid til å besøke Rallarmuseet i østre lokomotivsal, her finner du utstillinger og Cafe Rotaren.
Fagernut Vokterbolig ligger langs Rallarvegen på 1310 m.o.h mellom Finse og Hallingskeid. Her er det rallarkafe og utstilling. Fagernut har en lang historie som bolig for både banevoktere og turister, her kan du lære mer om historien til Fagernut. Driften av vokterboligen foregår på dugnad, og er fredet av riksantikvaren. Åpningstider er fra medio juli til skolestart, deretter åpent i helgene til midten av september.
Hallingskeid er en gammel ingeniørbolig som nå er blitt en selvbetjent turisthytte fra DNT. Du trenger medlemskap i DNT for å få tilgang til nøkkel. På Hallingskeid finnes det også en togstasjon. Under anleggstiden av Bergensbanen ble Hallingskeid opprinnelig bygget som sykestue. I senere tid ble den brukt som fjellstue og var utgangspunkt for lange, fine fjellturer. I 1963 brant deler av Hallingskeid ned, og ble ikke bygget opp igjen. i 1972 overtok DNT driften på Hallingskeid som selvbetjent hytte.
Cafe Rallaren ligger ved Myrdal stasjon og det er et knutepunkt mellom Flåmsbana og Bergensbanen. På Cafe Rallaren serverer de både varme og kalde retter. Fra stasjonen er det kort vei til den imponerende Myrdalsfossen og de 21 hårnålsvingene ned til Flåm.
Vatnahalsen Høyfjellshotel er et tradisjonsik hotell fra 1896. Det ble opprinnelig bygget som et sanitorium, men det ble aldri brukt til det formålet. Isteden ble det tatt i bruk som hotell da byggingen av Bergensbanen begynte. Hotellet brant ned til grunnen i 1940, og det tok nesten 15 år før de kunne åpne dørene igjen i 1954. De tilbyr overnatting, servering og aktiviteter i flotte omgivelser.
I Flåm finnes det flere overnattingsmuligheter og servering. Se gjerne Flåm sin nettside for mer detaljert informasjon.
Telting langs Rallarvegen er en flott opplevelse. Det finnes mange gode muligheter for å telte langs ruten. De eneste teltforbudssonene er mellom Haugastøl og Tunga, samt i Finse sentrum. Teltforbudet er innført for ta hensyn til hytteeierne i området.
Hagastøl - Her kan du leie sykler med start fra Haugastøl, og de kan returneres på samme sted, Finse, Myrdal eller i Flåm. Du får dessverre ikke leid sykkel hjelm, ta med din egen eller så har du mulighet til kjøpe dette på Haugastøl.
Finse - Her kan du hente ut sykkelen du har bestilt eller du kan leie på stedet. De tilbyr også hjelp til reparasjoner, og du kan kjøpe nødvendig utstyr her. Syklene du leier på Finse kan du sette igjen på Myrdal eller i Flåm.
Tips! Sjekk alltid togavganger før du starter turen, det er ikke mange avganger og toget stopper kun på noen få togstasjoner. Har du med egen sykkel, husk å forhåndsbestille sykkel frakt på toget, da det er begrenset med plasser. Togbillett for strekningen Haugastøl - Finse - Myrdal - Voss og Myrdal - Flåm kan bestilles på Vy.no.
Høyeste punkt på turen er 1343 m.o.h, klimaet er barskt og været kan endre seg raskt. Derfor er det viktig å pakke riktig.
Stortinget vedtok i mars 1894 at det skulle bygges en jernbaneforbindelse mellom Oslo (som den gang het Christiania) og Bergen. Strekningen fikk fort navnet Bergensbanen, og den skulle bygges over høyfjellet via Haugastøl og Finse. Men før anleggsarbeidet kunne begynne, måtte det bygges anleggsveier fra Geilo, Flåm og Voss frem til traseen som togbanen skulle følge, den gang var dette et av de mest krevende jernbaneprosjektene i Europa.
Anleggsveiene var en av de første, store oppgavene som måtte løses. Forsyninger og utstyr måtte transporteres fra bygdene rundt om opp til høyfjellet. Hundrevis av hestetransporter gikk daglig innover fjellet med materialer og utstyr på den korte sommersesongen. På begynnelsen av 1900-tallet var det rundt 2400 anleggsarbeidere som jobbet på Bergensbanen. En "Rallar" var betegnelsen på disse mennene, ofte utenlandske, som jobbet på jernbanen i Norge. Derav navnet Rallarvegen på denne transportveien.
Den 27. November i 1909 ble Bergensbanen offisielt åpnet av Kong Haakon.