Hallingskarvet Nasjonalpark

Populære turstier på Hallingskarvet

Hallingskarvet byr på flotte turer både sommer og vinter. Du kan ferdes fritt i nasjonalparken, men vi anbefaler at man følger de merkede stiene. I selve nasjonalparken er det ingen betjente eller selvbetjente hytter, men det finnes noen få nødbuer hvor man kan overnatte hvis det er plass. Det er ikke langt til nærmeste betjente hytte, de ligger rett utenfor grensen til nasjonalparken. Været på Hallingskarvet kan være lunefullt, derfor anbefaler vi å ta med kart og kompas på lengre turer, ha alltid med førstehjelp og meld fra hvor du går. Turforslag på sommeren

Familievennlige turer i Hallingskarvet Nasjonalpark

Prestholtstien også kalt Prestholttrappa ble laget av sherpaer i 2013. Turen er ca. 3 km èn vei, og deler av turen består av 2000 trappetrinn. Sherpatrappene har gjort det lettere for folk å komme seg til toppen. På toppen ca. 1705 meter over havet, får du en fantastisk utsikt over Hallingdal, Hardangervidda og i klar vær - helt til Gaustatoppen. Turen opp og ned passer de fleste, og du trenger ikke å gå helt til toppen, mange velger å stoppe ved Prestholtskaret på ca. 1600 meter over havet.

Hallingskarvet panorama er en rundtur med start og slutt på Prestholtseter. Denne turen er en lettgått tur i flatt terreng, rundturen er på ca. 8,5 km. En veldig flott tur i vakker natur som passer for alle, hele veien vil du ha majestetiske Hallingskarvet ruvende i bakgrunnen.

Tvergastein ble bygget som Nord-Europas høyestliggende privathytte på 1505 meter over havet. Dette er en litt lenger, men en overkommelig tur for de fleste. Velger man å gå fra Prestholtseter er det ikke så mye stigning som hvis man går fra Ustaoset. Turen fra Prestholtseter er ca. 12 km tur-retur.

Prestholtseter er en serveringshytte ved foten av Hallingskarvet på 1242 moh og startpunkt for fjellturene nevnt ovenfor. Fra Geilo er det ca. 25 minutter med bil, husk kontanter eller vipps til bomvei. Veien er kun sommeråpen. Prestholseter er åpen hele sommeren, hver helg på høsten og vinteren samt i ferier. I kafeen kan de friste med tradisjonsmat og hjemmebakst. Vi anbefaler alle å ta turen innom for en hyggelig prat og deilig mat. 

Turkart over Hallingskarvet

Ut.no har et omfattende interaktiv kart som gir god oversikt over turområder, hytter, sommerstier og vinterstier, i og langs hele Hallingskarvet. Turkart på ut.no

Opplevelser i Hallingskarvet Nasjonalpark

Mennesket har vandret på Hallingskarvet i nesten 8000 år, og man kan se flere kulturminner etter blant annet jakt og fangstanlegg, og spor etter forhistorisk og middelaldersk bruk. I nyere tid er det mye spennende å oppleve på Hallingskarvet.

Skarverennet er verdens tredje største langrennsarrangement, det ble arrangert første gang i 1974. Løypen er 37 km lang, og går fra Finse, over høyfjellet, til Ustaoset. Mer enn 12000 skiglade mosjonister går rennet hvert år i siste halvdel av april, derav slagordet "Vårens vakreste eventyr!". Den unike utsikten, det fasinerende landskapet og den fantastiske stemningen gjør dette rennet helt spesielt.

Lordemarsjen er en flott tur i et majestetisk terreng. Turen går fra Raggsteindalen over Folarskaret til Haugastøl turistsenter, dette er en organisert tur tidlig i august. Men du kan gå den på egenhånd også. Høyeste punkt på turen er Lordehytta på 1620 meter over havet, ca. etter 9 km. Hele turen er på ca. 21 km og følger en fin sti hele veien.

Sherpatrapper ved Prestholtseter tar deg opp til Prestholskaret. Trappen består av 2000 trappetrinn anlagt av sherpaer i 2013.

Tvergastein og Skarvereiret bygget av den kjente filosofen Arne Næss. Tvergastein ligger under brattkanten, bygget i 1937 og ble brukt som tilholdssted, mens Skarvereiret ble bygget som en klatrehytte på toppen av Hallingskarvet.

Vinteren på Hallingskarvet på godværsdager, er et fantastisk syn. Et snødekt landskap så langt du kan se med et stort fjell som ruver over området. Det er tråkket skispor på begge sider av fjellet, og det er mulig å gå på langrennski, truger eller man kan tråkke sin egen vei på fjellski. Prestholtseter ligger rett under fjellet, de tilbyr servering både sommer og vinterstid.

Fisking i Hallingskarvet

En del av vannene på sørsiden av Hallingskarvet tilhører Geilo Jeger- og fiskeforening, de fleste på nordsiden tilhører Østre Hol Jeger- og fiskeforening. Fiskekort til Geilo JFF kan kjøpes på Turistinformasjonen og sportsbutikkene i Geilo sentrum. Men også på de fleste turisthyttene. Det finnes også en del private vann, som oftest kan du kjøpe fiskekort til disse hos nærmeste turisthytte eller på inatur. Fiskekort til Østre Hol JFF kan kjøpes på Kiwi i Hagafoss og Coop i Hovet. Mer om fiske på Geilo

Hallingskarvet er et fjell med karakter

Fjellmassivet Hallingskarvet hviler på viddene rundt, med bratte skrenter mot nord og sør, og Folarskardnuten ragende på toppen. Mot øst og vest flater terrenget ut, og på nordsiden er det flere isbreer som er dannet av dalbreer. Mellom det utfordrende høyfjellsplatået og det frodige området rundt ligger den karakteristiske brattkanten som har gitt navnet til Hallingskarvet: Skarv betyr nakent fjell. De høye skrentene og landskapet som karakteriserer Hallingskarvet er nærmest uangripelige og erosjonen har ført til at den harde gneisen i Hallingskarvet står igjen alene. Formen på Hallingskarvet er et resultat av geologiske prosesser som har foregått i mer enn 1,5 milliarder år.

Med en høyde på 1933 meter over havet er Folarskardnuten det høyeste punktet på Hallingskarvet. Et steinkast unna ligger Hardangerjøkulen og Hårteigen, sammen med Hallingskarvet utgjør det siste rest av et skyvedekke som en gang dekket hele Hardangervidda. De bratte sør- og nordveggene er fremsidene av dette skyvedekke. Flakavatnet på vestsiden av Folarskardnuten er Norges høyestliggende innsjø, med hele 1453 meter over havet. Det er flere høye topper på Hallingskarvet, blant annet Storeskuta 1870 m.o.h. og Prestholtskarvet 1859 m.o.h.

Planter- og dyreliv i Hallingskarvet Nasjonalpark

Mye av platået på skarvet er dekket  av mye stein og skarpkantede steinblokker, dette gjør at kun hardfør vegetasjon som issoleie klarer å overleve her. Lenger ned rundt fjellet er det er lunere klima og et rikt jordsmonn . Her finnes en rik- og variert fjellflora med blant annet snøsøte, fjellveronika og fjellhvitkurle. I bakken opp mot skarvet er det mye fyllitt og kalk i jorda, noe som gjør fjellfloraen spesielt rik.

Hallingskarvet Nasjonalpark er et av få steder i Sør-Norge hvor fjellreven kan finnes. De bratte fjellveggene er ypperlig for mange fuglearter, både jaktfalk og kongeørn hekker her. Beiteområdene nord og sør for Hallingskarvet er ypperlig for rein som vandrer der året rundt. I Ulvik kommune ligger biotopvernområde, formålet med dette området er å sikre et viktig trekkområde for villrein, og knytte sammen leveområde for villrein i Nordfjella og på Hardangervidda.

Overnatting ved Hallingskarvet Nasjonalpark

Haugastøl er det familiedrevne hotellet på Haugastøl, de tilbyr moderne leiligheter, frokost og middagsservering, kaffebar, sykkelbutikk, sykkelutleie, samt kurs- og møtelokaler. De ligger ved foten av to nasjonalparker, Hardangervidda og Hallingskarvet nasjonalpark.

Storestølen Fjellhotell ligger midt i skarvheimen 1013 m.o.h. ved fv. 50 mellom Hol – Aurland. Hotellet ligger ved Hallingskarvet nasjonalpark og har fokus på kortreist mat, gode frilufts-opplevelser der hele mennesket blir ivaretatt!

Geilo ligger ved foten av Hallingskarvet. En liten kjøretur med bil ca. 20 minutter så er du i nasjonalparken. Veien til Prestholt, Vestreim og Raggsteindalen er privateide, og krever bompenger, de blir ikke brøytet på vinteren og er som regel kjørebar i starten av juli.

Historie og kulturminner fra Hallingskarvet

I Hallingskarvet nasjonalpark finnes det flere kulturminner etter blant annet jakt og fangstanlegg helt tilbake til år 6000 f.Kr., og spor etter forhistorisk og middelaldersk bruk. I moderne tid kjøpte ofte driftekarer hester og storfe nede i vestlandsbygdene og drev de over nasjonalparken for å selge de på østlandet. Da ble det bygget enkle soveplasser ofte kalt felæger, disse kan man fortsatt se rester etter. 

På sør-siden av Hallingskarvet går det geiter på beite i sommerhalvåret, de leverer melk til den prisbelønte Prestholt Geitost. Har du lyst til å kjøpe den brune geitosten eller andre lokale oster, anbefaler vi en tur til Ostebygda i Hol. Du finner også ostene i lokale butikker som Matkrok`n og Spar Geilo.

Både lorder og filosofer har vandret på Hallingskarvet

 Irske lord John Garvagh likte å jakte rein i Hallingskarvet og i 1880 fikk han hjelp av Lars Lein til å bygge en steinbu i Folarskardet 1620 m.o.h. Steinbua er kun tilgjengelig til fots, det er ca. 3 1/2 times gange opp dit fra Haugastøl eller fra Raggstein-dalen. Lord Garvagh traff Lars på en av sine første turer på Hardangervidda, Lein var en dyktig jeger og fangstmann. Han ble etterhvert godt kjent med lord Garvag og ble med han på jaktturer og lærte han å fange rein. Lordehytta som den nå heter, er restaurert og kan benyttes av alle.

Den norske filosofen og fjellklatreren Arne Næss søkte seg til fjellet allerede som 10-åring, og som 25-åring, fikk han realisert drømmen sin om å bo oppunder Hallingskarvet. Under brattskrenten bygget han "Tvergastein" i 1937, dette ble et tilholdssted for filosofen. Han var også en ivrig fjellklatrer, og i midten av 1930-årene innførte han bolteklatring til Norge. Dette førte til at klatreteknikken her til lands ble mye bedre og at friklatringen ble sikrere. Som en ivrig fjellklatrer bygde Arne Næss også en klatrehytte på toppen av Hallingskarvet, men det passende navnet Skarvereiret. Arne Næss regnes som en av Norges mest betydningsfulle filosofer.