Hallingskarvet Nasjonalpark

Populære turstier på Hallingskarvet

Hallingskarvet tilbyr fantastiske turmuligheter både sommer og vinter. Selv om du kan ferdes fritt i nasjonalparken, anbefaler vi å holde deg til de merkede stiene for å få best utbytte av turen. Nasjonalparken har ikke betjente eller selvbetjente hytter, men det finnes noen nødbuer hvor du kan overnatte dersom det er ledig plass. For tilgang til flere overnattingsmuligheter, finner du betjente hytter rett utenfor nasjonalparkens grenser.

Været på Hallingskarvet kan være uforutsigbart, så det er viktig å være godt forberedt. Vi anbefaler å ta med kart og kompass på lengre turer, og alltid ha med førstehjelpsutstyr. Husk å informere noen om din rute før du drar ut på tur. 

Turforslag på sommeren

Familievennlige turer i Hallingskarvet Nasjonalpark

Prestholtstien, også kjent som Prestholttrappa, ble laget av sherpaer i 2013. Turen er omtrent 3 km én vei, og en del av turen består av 2000 trappetrinn. Sherpatrappene har gjort det lettere for folk å nå toppen. På toppen, cirka 1705 meter over havet, får du en fantastisk utsikt over Hallingdal, Hardangervidda og, i klart vær, helt til Gaustatoppen. Turen opp og ned passer for de fleste, og du trenger ikke gå helt til toppen. Mange velger å stoppe ved Prestholtskaret på cirka 1600 meter over havet.

Hallingskarvet panorama er en rundtur med start og slutt på Prestholtseter. Denne turen er lettgått i flatt terreng og rundturen er på cirka 8,5 km. En veldig flott tur i vakker natur som passer for alle, hele veien vil du ha majestetiske Hallingskarvet ruvende i bakgrunnen.

Tvergastein, bygget som Nord-Europas høyestliggende privathytte på 1505 meter over havet, er en litt lengre, men overkommelig tur for de fleste. Velger du å gå fra Prestholtseter, er det ikke så mye stigning som om du går fra Ustaoset. Turen fra Prestholtseter er cirka 12 km tur-retur.

Prestholtseter er en serveringshytte ved foten av Hallingskarvet på 1242 moh. og startpunkt for fjellturene nevnt ovenfor. Fra Geilo er det cirka 25 minutter med bil, husk kontanter eller Vipps til bomvei. Veien er kun sommeråpen. Prestholtseter er åpen hele sommeren, hver helg på høsten og vinteren, samt i ferier. I kaféen kan de friste med tradisjonsmat og hjemmebakst. Vi anbefaler alle å ta turen innom for en hyggelig prat og deilig mat.

Turkart over Hallingskarvet

Ut.no tilbyr et omfattende interaktivt kart som gir en god oversikt over turområder, hytter, sommerstier og vinterstier i og langs hele Hallingskarvet. 

Turkart på ut.no

Opplevelser i Hallingskarvet Nasjonalpark

Mennesket har vandret på Hallingskarvet i nesten 8000 år, og man kan se flere kulturminner etter blant annet jakt og fangstanlegg, og spor etter forhistorisk og middelaldersk bruk. I nyere tid er det mye spennende å oppleve på Hallingskarvet.

Skarverennet er verdens tredje største langrennsarrangement, som ble arrangert første gang i 1974. Løypa er 37 km lang og starter på Finse, går via høyfjellet, til Ustaoset. Mer enn 12,000 skiglade mosjonister går rennet hvert år i siste halvdel av april, som har gjort at Skarverennet har fått slagordet "Vårens vakreste eventyr!". Den unike utsikten, det vakre landskapet og den fantastiske stemningen gjør Skarverennet til en helt spesiell opplevelse!

Lordemarsjen er en flott tur i et majestetisk terreng. Turen går fra Raggsteindalen over Folarskaret til Haugastøl turistsenter, og er en organisert tur tidlig i august. Du kan også gå turen på egenhånd. Høyeste punkt på turen er Lordehytta på 1620 meter over havet, etter ca. 9 km. Hele turen er på ca. 21 km og følger en fin sti hele veien.

Sherpatrappene ved Prestholtseter tar deg opp til Prestholskaret. Trappen består av 2000 trappetrinn anlagt av sherpaer i 2013, og byr på fantastisk utsikt både underveis og på toppen.

Tvergastein og Skarvereiret ble bygget av den kjente filosofen Arne Næss. Tvergastein ligger under brattkanten, bygget i 1937 og ble brukt som tilholdssted, mens Skarvereiret ble bygget som en klatrehytte på toppen av Hallingskarvet.

Vinteren på Hallingskarvet er et fantastisk syn på godværsdager. Et snødekt landskap så langt du kan se med et stort fjell som ruver over området. Det er tråkket skispor på begge sider av fjellet, og det er mulig å gå på langrennski, truger eller man kan tråkke sin egen vei på fjellski. Prestholtseter ligger rett under fjellet og tilbyr servering både sommer og vinterstid.

Fisking i Hallingskarvet

En del av vannene på sørsiden av Hallingskarvet tilhører Geilo Jeger- og Fiskeforening (GJFF), mens de fleste vannene på nordsiden tilhører Østre Hol Jeger- og Fiskeforening. Fiskekort til Geilo JFF kan kjøpes på Turistinformasjonen og sportsbutikkene i Geilo sentrum, samt på de fleste turisthyttene. Det finnes også en del private vann hvor du ofte kan kjøpe fiskekort hos nærmeste turisthytte eller på inatur.no. Fiskekort til Østre Hol JFF kan kjøpes på Kiwi i Hagafoss og Coop i Hovet. Mer om fiske på Geilo

Hallingskarvet er et fjell med karakter

Fjellmassivet Hallingskarvet hviler majestetisk på de omkringliggende viddene, med bratte skrenter mot både nord og sør, og Folarskardnuten som troner på toppen. Øst- og vestover flater terrenget ut, og nordsiden er preget av flere isbreer dannet av dalbreer. Mellom det utfordrende høyfjellsplatået og de frodige områdene rundt, ligger den karakteristiske brattkanten som har gitt fjellet sitt navn: "Skarv" som betyr nakent fjell.

De høye skrentene og det dramatiske landskapet som kjennetegner Hallingskarvet, fremstår nesten uangripelige. Erosjonen har ført til at den harde gneisen i Hallingskarvet står igjen som en solid rest. Fjellformasjonen er et resultat av geologiske prosesser som har pågått i over 1,5 milliarder år.

Med sine 1933 meter over havet, er Folarskardnuten det høyeste punktet på Hallingskarvet og i hele Buskerud. Ikke langt unna ligger Hardangerjøkulen og Hårteigen, og sammen med Hallingskarvet utgjør de den siste rest av et skyvedekke som en gang dekket hele Hardangervidda. De bratte sør- og nordveggene er de eksponerte sidene av dette skyvedekket. Flakavatnet på vestsiden av Folarskardnuten er Norges høyestliggende innsjø, beliggende hele 1453 meter over havet. Hallingskarvet har flere høye topper, blant annet Storeskuta (1870 moh.) og Prestholtskarvet (1859 moh.).

Planter- og dyreliv i Hallingskarvet Nasjonalpark

Platået på Hallingskarvet er dekket av mye stein og skarpkantede steinblokker, noe som gjør at kun hardfør vegetasjon, som blant annet issoleie, klarer å overleve her. Lenger ned rundt fjellet er klimaet lunere og jordsmonnet rikere. Her finnes en variert fjellflora med blant annet snøsøte, fjellveronika og fjellhvitkurle. I bakkene opp mot skarvet er jorden rik på fyllitt og kalk, noe som gjør fjellfloraen spesielt frodig.

Hallingskarvet Nasjonalpark er et av få steder i Sør-Norge hvor man fortsatt finner fjellrev. De bratte fjellveggene er ypperlige hekkeplasser for flere fuglearter, blant annet jaktfalk og kongeørn. Beiteområdene nord og sør for Hallingskarvet er ideelle for reinsdyr som vandrer her året rundt. I Ulvik kommune ligger det et biotopvernområde, opprettet for å sikre et viktig trekkområde for villrein og for å knytte sammen leveområdene for villrein i Nordfjella og på Hardangervidda.

Overnatting ved Hallingskarvet Nasjonalpark

Haugastøl er et familiedrevet hotell som tilbyr moderne leiligheter, frokost og middagsservering, kaffebar, sykkelbutikk og sykkelutleie. Hotellet har også kurs- og møtelokaler. Beliggende ved foten av både Hardangervidda Nasjonalpark og Hallingskarvet Nasjonalpark, er Haugastøl et ideelt utgangspunkt for utforsking av området.

Storestølen Fjellhotell ligger midt i Skarvheimen på 1013 moh., langs fylkesvei 50 mellom Hol og Aurland. Hotellet grenser til Hallingskarvet Nasjonalpark og har et sterkt fokus på kortreist mat og gode friluftsopplevelser som tar vare på hele mennesket.

Geilo, ligger ved foten av Hallingskarvet, og er kun en 20 minutters kjøretur fra nasjonalparken. Veiene til Prestholt, Vestreim og Raggsteindalen er private og krever bompenger. Disse veiene blir ikke brøytet om vinteren og er vanligvis kjørbare fra begynnelsen av juli.

Historie og kulturminner fra Hallingskarvet

I Hallingskarvet Nasjonalpark finnes det flere kulturminner, blant annet jakt- og fangstanlegg som dateres helt tilbake til 6000 f.Kr. Her er det også spor etter forhistorisk og middelaldersk bruk. I nyere tid kjøpte ofte driftekarer hester og storfe i vestlandsbygdene og drev dem over nasjonalparken for å selge dem på Østlandet. Enkle soveplasser, ofte kalt felæger, ble bygget langs disse rutene, og rester av disse kan fortsatt ses i dag.

På sør-siden av Hallingskarvet går det geiter på beite i sommerhalvåret, og de leverer melk til den prisbelønte Prestholt Geitost. Ønsker du å kjøpe den brune geitosten eller andre lokale oster, anbefales en tur til Ostebygda i Hol. Du finner også disse ostene i lokale butikker som Matkrok'n og Spar Geilo.

Lorder og filosofer på Hallingskarvet

Hallingskarvet har vært en inspirasjon for både irske lorder og norske filosofer. Den irske lorden John Garvagh, kjent for sin lidenskap for reinjakt, tilbrakte mye tid på Hallingskarvet. I 1880 fikk han hjelp av Lars Lein til å bygge en steinbu i Folarskardet, på 1620 meter over havet. Denne steinbua, som nå går under navnet Lordehytta, er kun tilgjengelig til fots, og turen dit tar omtrent 3 1/2 time fra enten Haugastøl eller Raggsteindalen. Garvagh og Lein utviklet et nært vennskap, og Lein, en dyktig jeger og fangstmann, lærte lord Garvagh kunsten å fange rein. Etter restaureringen av Lordehytta kan alle benytte seg av denne historiske bygningen.

Den norske filosofen og fjellklatreren Arne Næss var også en hyppig gjest på Hallingskarvet. Allerede som 10-åring ble han fascinert av fjellene, og som 25-åring realiserte han drømmen om å bo ved Hallingskarvet. I 1937 bygde han "Tvergastein" under brattskrenten, et tilholdssted som han benyttet til refleksjon og filosofi. Næss var en pioner innen fjellklatring i Norge og introduserte bolteklatring, som markant forbedret klatreteknikken og sikkerheten for friklatrere i Norge. Han bygde også en klatrehytte på toppen av Hallingskarvet, kjent som Skarvereiret. Arne Næss regnes som en av Norges mest innflytelsesrike filosofer, og hans bidrag til både filosofi og klatring er fortsatt anerkjent i dag.