Mellom det karrige høyfjellsplatået og det frodige området rundt ligger den karakteristiske brattkanten som har gitt navnet til Hallingskarvet: Skarv betyr nakent fjell.
Besøker du Hallingskarvet kan du finne veien der haren hopper eller følge lyden av vinden som feier ned fra skarvet. Du kan følge stier som andre har gått opp før deg, eller vandre uten at noen viser deg veien. Om vinteren kan du følge milevis med stikka løyper eller preparerte spor som holder deg på rett vei, eller lage dine egne skispor. De merka turene sommerstid tar deg fra hytte til hytte gjennom fjellpass og frodige lier.
De flere hundre meter høye skrentene som karakteriserer Hallingskarvet er nærmest uangripelige, men høyfjellsplatået er ikke umerka etter harde år: De dype botnene som skjærer seg inn fra nordsida viser tidens tann. Erosjonen har ført til at den harde gneisen i Hallingskarvet står alene igjen, heva over viddene rundt.
Livet til fjells er hardt. Likevel har noen lært seg å takle forholdene. Året rundt vandrer villreinen på leit etter beite, og issoleia snur seg etter sola for å samle lys og varme.
En merka sti fra Prestholtseter tar deg opp i høyden, opp på platået med utsikt ut over Hallingdal, Hardangervidda og i klart vær – helt til Gaustatoppen.
Hallingskarvet er lett tilgjengelig, også for barnefamilier. Ta den miljøvennlige varianten når du besøker Hallingskarvet: Togskinnene til Bergensbanen sneier nesten nasjonalparkgrensa.
